Norsk kraft – nasjonalt ansvar eller europeisk risiko? 

Vi står i en tid hvor kraft og energi ikke lenger bare handler om teknologi og økonomi – men om strategi, suverenitet og ansvar. Derfor er det på høy tid å stille spørsmålet: 

Hvorfor gambler vi med vår nasjonale energiforsyning – når vi har alle muligheter til å sikre den? 

 

🔌 Selvforsynt – men ikke selvstyrt 

Norge er i dag i praksis selvforsynt med strøm. Vi har solide vannkraftressurser og kan dekke vårt eget behov – også i overskuelig fremtid – hvis vi velger å bruke kraften først og fremst til eget formål. Likevel har vi over tid koblet oss stadig tettere til det europeiske kraftmarkedet gjennom eksportkabler og EUs strømbørs. 

Resultatet er at strømprisene i Norge i økende grad styres av underskudd og kriser i Europa, og ikke av forhold i vårt eget land. 

Det er selvsagt viktig å samarbeide med våre europeiske naboer. Men det er et politisk valg å prioritere eksport av kraft til et marked i ubalanse, fremfor å bruke energien til å bygge opp egen industri, bevare konkurransekraft og sikre stabile vilkår for norske husholdninger og arbeidsplasser. 

 

⚠️ Dette handler ikke om proteksjonisme – det handler om ansvar 

Det er ofte slik debatten vris: At dersom vi ønsker å prioritere nasjonal kraftbalanse og stabilitet, så fremstår vi som proteksjonistiske eller nasjonalistiske. Men det er en feilslutning. 

Det er tvert imot fullt mulig å ta ansvar for egen kraftforsyning og samtidig være en god samarbeidspartner i Europa. Mange land i EU gjør akkurat det samme: De prioriterer nasjonal forsyningssikkerhet, bygger ny kapasitet og reduserer risiko i eget nett. Hvorfor skulle ikke Norge gjøre det samme – med våre naturgitte fordeler? 

Vi har all mulighet til å: 

- Begrense eksport i perioder der egen kapasitet presses. 

- Sørge for at norske priser gjenspeiler norske forhold. 

- Samarbeide på teknologi, miljø og klimaløsninger – uten å gi bort vårt viktigste fortrinn. 

 

⚛️ Kjernekraft som langsiktig trygghet 

I stedet for å diskutere hvordan vi skal styrke forsyningssikkerheten i fremtiden, hører vi ofte at kjernekraft er «for dyrt» eller «tar for lang tid». Men sannheten er at kostnaden ved å ikke ha stabil og trygg grunnlast vil bli mye høyere på sikt – både økonomisk og geopolitisk. 

Små modulære reaktorer (SMR) er på vei inn i kommersiell bruk, og representerer et reelt alternativ for fremtiden – spesielt i kombinasjon med vannkraft og fleksibelt forbruk. Dette burde være en del av energidebatten, ikke en politisk tabusone. 

 

🧭 Konklusjon: Det handler om vilje 

Dette handler ikke om hva som er mulig – men om hva vi velger. Norge kan, med politisk vilje, diplomati og en tydelig energistrategi, sikre seg mot energikriser, opprettholde selvforsyning og bygge fremtidens kraftsystem på egne premisser. 

Vi må slutte å se på nasjonal styring av kraft som et problem – og begynne å se på det som det ansvaret det faktisk er.